Jeg er fortsatt dedd i nesa og jeg hater det! :(
Lillebror og Mannen ser heldigvis ut til å nærme seg friske igjen. Men både storebror og jeg føler oss ganske slappe, og jeg har definitivt ikke krefter til å passe på en nesten frisk baby, en syk 2åring og en syk mamma... Så da har Mannen tatt en sykedag for å varte oss opp. (og kanskje for å bli helt frisk selv?)
Tingen med syke 2-åringer er at formen deres er som en jo-jo. Det ene sekundet ligger han paddeflat på sofaen og snørrer. Men før vi rekker å nyte stillheten er han en virvelvind som fyker rundt og leker høyt og lavt. Derfor har vi gitt han en meget viktig oppgave. Han skal lære lillebror å krabbe! He he.. Søtnosen min. Krabbeassistenten vår aner jo ikke at lillebror er lysår unna å bevege seg fremover på knærne, selv om han han begynt å løfte seg opp på alle fire. Men storebror tar oppgaven høyst seriøst! Det er helt fantastisk å se på guttene på gulvet her i et samspill som ingen andre kan oppnå med noen av dem.
Lene som skriver bloggen Mammaguiden, skriver om hvor viktig det er at barn inkluderes i familien og i hverdagslivet. Det er jo så lett å ta over oppgaver som man har gitt til barna fordi en gjør ting så mye raskere selv. Å involvere storebror i lillebror sin utvikling er en bonus for de begge og ikke minst for oss voksne! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar